Det er ikke alltid sommer er sommer. I dag er det ikke det her i Ålvundfjord, Møre og Romsdal. Det er iallefall bare kalenderen som sier det.
I hverdagen i blokkleiligheten i Bergen er jeg vant til at været er temmelig grått og "nedtrukket" ganske ofte. Men når jeg er på sommerferie så skjer det noe med forventningene.
Beachvolleyball, svetting på en veranda, fotballtennis i hagen, bading i sjøen, biltur med airconditioningen på fullt, is på butikken, bensinstasjon med varm asfalt og bensinlukt, lukten av opphetet kumøkk, solbriller som ikke passer, ødelagte solbriller... man kunne fortsatt lenge.
Når forventningene er endret så blir også reaksjonene annerledes. Jeg blir skuffet over at det står 12. juli på kalenderen og jeg kan huske 3 dager med sol denne sommeren. Ja, mai var fin i Bergen, men det er nå det er sommer. Det er jo med en viss positivisme at jeg i fjor husker bare 2 dager med sol..
Er det beste å ikke ha forventninger? Nei. Da blir jo livet litt flatt og man har litt lite å glede seg til. Men man blir vel mindre skuffet også. Men det ble veldig svært her plutselig...
For å holde seg til været, så må jeg si at jeg vil fortsette å håpe på sol, iallefall fram til oktober. Det er jo en sjans for at vi bare sparer litt enda. Å komme på ting å gjøre inne er jo også en kjekk sak.
yr.no, Storm Weathercenter, metereologisk institutt og andre profeter er maktesløse. Godt gjort å ha så mye utdanning for å lage prognoser for det som skaperen er enerådende over uansett..
Det man derimot kan ha tro på er menneskeskapt global oppvarming. Kortsiktig og skadelig, men her og nå i Ålvundfjorden er det ikke mye verken global eller lokal oppvarming utenom det man står for selv med elektrisitet og vedfyring.
Konklusjonen er: takk for drivhuseffekten, glem CO2-kvoter Jens. Vi trenger sommervær! :P
